Fem vanlige lydfeil ved taleropptak og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser på kursene er at mikrofonen kommer på taleren fem minutter før åpningen. Da står taleren i garderoben eller i døråpningen, programlederen venter, og du har ingen tid til å høre om lyden faktisk fungerer. Resultatet er ofte en mikrofon som sitter skjevt, en ledning som gnisser mot dressjakken eller et batteri som går tomt midt i foredraget.

Sett av tid til mikring i opptaksplanen, helst før dørene åpner for deltakerne. Avtal med arrangøren når hver taler kommer, og hvem som tar imot dem. Ha en prøvesetning klar, for eksempel at taleren forteller hva de hadde til frokost, slik at du hører stemmen i normalt samtaletempo.

Når mikrofonen er på, gå en liten runde og lytt med hodetelefoner, ikke bare se på lampene på opptakeren. Øret avslører ting øynene ikke ser.

• Avtal mikringstidspunkt med arrangøren dagen før
• Bytt batterier på morgenen, ikke bare sjekk dem
• Be taleren si noen setninger før du godkjenner lyden

En klipsmikrofon virker enkel, men plasseringen avgjør mye. Sitter den for lavt på brystet, blir stemmen hul og fjern. Sitter den for nær haken, hører du hver pust og hver svelging. Det jeg anbefaler er cirka en håndsbredd under haken, midt på brystet, festet på et stoff som ikke beveger seg mye.

Skjerf, store smykker og stive jakkekanter lager lyder du ikke legger merke til før du sitter i klippen. Be taleren fjerne det som kan slå mot mikrofonen, eller flytt den til en annen del av klærne. Føres kabelen under tøyet og festes med et lite stykke tape, slutter den å dingle.

Mikrofoner på kvinner med lange hår og på menn med skjegg krever litt ekstra oppmerksomhet, fordi hår og skjegg gnisser mot mikrofonen. Test alltid med bevegelse, ikke bare stillestående.

• En håndsbredd under haken, midt på brystet
• Fjern smykker og skjerf som kan slå mot mikrofonen
• Fest kabelen med tape så den ikke henger fritt

Mange stiller inn lyden mens taleren prøver, og glemmer at han eller hun snakker høyere på scenen enn i prøven. Når applausen kommer eller taleren ler, slår lyden i taket og blir forvrengt. Forvrengt lyd kan ikke reddes i klippen, så dette er en feil du må unngå mens du tar opp.

Sett nivået slik at normal tale ligger godt under toppen, og la det være et romslig mellomrom til taket. Det er bedre å ha litt lav lyd som kan løftes enn høy lyd som er ødelagt. Hold øye med målerne gjennom hele foredraget, særlig i starten når taleren er nervøs eller ivrig.

Hvis arrangementet har en lydtekniker i salen, avtal på forhånd om du kan få en egen utgang fra mikserbordet. Det gir en ren kopi av lyden, uavhengig av hva som skjer med kamerets egen mikrofon.

• La det være romslig mellomrom til taket
• Se på målerne gjennom hele foredraget
• Spør om en egen utgang fra salens miksebord

Kameraets egen mikrofon fanger alt, og det er problemet. Den henter inn ventilasjon, stolskrap, hosting og hviskende naboer like tydelig som taleren. Fra tredje rad hører du et foredrag som om det foregikk i en stor, hul hall.

Bruk den bare som reserve, en trygghet hvis den viktigste mikrofonen skulle svikte. Hovedlyden bør komme fra en mikrofon nær taleren, enten klips på brystet eller en lyd fra salens anlegg. Da får du en klar stemme med lite romklang.

Har du ikke mulighet til å bruke egen mikrofon, plasser kameraet så nær scenen som du kan, og unngå å gjøre zoom til hovedløsningen. Jo nærmere kilden, jo bedre lyd, og det slår nesten alle tekniske triks.

• Behold kameralyden som reserve, ikke som hovedlyd
• Plasser opptaker eller kamera så nær taleren som mulig

Den siste feilen jeg vil nevne er at ingen hører på opptaket før det er for sent. Jeg har selv opplevd å levere en film der mikrofonen sluttet å virke etter ti minutter, uten at jeg oppdaget det. Det er en lærepenge man ikke glemmer.

Ta et kort prøveopptak med hver taler og spill det av med hodetelefoner. Sjekk igjen etter de første minuttene av selve foredraget, og deretter ved hver pause. Det koster få sekunder og sparer deg for en svært ubehagelig samtale med arrangøren.

Skriv også ned navn og tidspunkt for hvert opptak, slik at du finner igjen riktig fil når du kommer til klippen. En ryddig filnavngiving er en del av lydarbeidet, selv om det ikke høres sånn ut.

• Spill av prøveopptaket med hodetelefoner
• Kontroller lyden etter første minutter og ved hver pause
• Gi filene navn etter taler og tidspunkt