Hva koster støttebilder, og hva er det som styrer prisen?

Når en organisasjon ber om pris på en arrangementsfilm, havner støttebildene ofte i skyggen av talerne. Likevel er det de som gjør at filmen ikke blir en lang rekke med folk bak en talerstol. Opptak av lokalet, hendene som noterer, kaffekoppene i foajeen og publikum som ler, gir klipperen noe å legge over lyden og noe å klippe til når en tale må forkortes.

Jeg er Ola, og jeg klipper filmer for organisasjoner. Det jeg ser igjen og igjen, er at filmer med for få støttebilder tar lenger tid å klippe og ser fattigere ut. Derfor er det lurt å sette av tid og penger til dem allerede i planleggingen, i stedet for å håpe at fotografen får overskudd til dem mellom to innlegg.

Prisen på støttebilder er heller ikke en fast sats. Den henger sammen med hvor mange timer noen filmer, hvor mange kameraer som er i bruk, og hvor mye av materialet som faktisk havner i den ferdige filmen.

Den som filmer støttebilder, bruker tid, og tid er det som koster mest. Et seminar på to timer kan trenge en time med fokusert innsats på støttebilder, fordelt før, under og etter programmet. Før publikum kommer, filmer du tomt lokale, skilt, bord og scene. Under arrangementet filmer du detaljer og reaksjoner. Etter pausene tar du stemningen i foajeen.

Hvis én person skal både ta talerne og støttebildene, blir det kompromisser. Kameraet står ved scenen når det skjer noe fint i salen. En ekstra person som kun jager detaljer, øker prisen, men gir ofte et mer levende resultat. Det er et valg arrangøren bør ta bevisst, ikke ved et uhell.

I kurset øver vi på akkurat dette: å planlegge hvilke øyeblikk som må fanges, slik at ingen bruker en halv dag på å lete etter motiver.

• Antall timer på stedet
• Én eller to personer bak kamera
• Reisetid til lokalet
• Om arrangementet går over flere dager

Støttebilder krever ikke alltid mye utstyr, men lokalet kan gjøre det dyrere. Et mørkt auditorium med sterke skjermer stiller andre krav til kamera og objektiv enn et lyst møterom med store vinduer. Trenger du ekstra lys for å vise frem et lokale eller en utstilling, kommer det til i prisen, både som utstyr og som tid til å rigge.

Samtidig bør du ikke betale for mer utstyr enn lokalet krever. Et enkelt kamera på stativ, et objektiv som tåler lite lys og et lite lys kan gå langt. Mange organisasjoner leier eller låner, og da er det viktig å spørre hva som følger med og hva som må tas med.

Husk også lagring. Mye støttebilde-materiale betyr mange gigabyte, og det må sikkerhetskopieres og sorteres. Det er en liten, men reell kostnad som lett glemmes når man bare tenker på kameraet.

• Lyst eller mørkt lokale
• Behov for ekstra lys
• Leie eller eget utstyr
• Lagring og sikkerhetskopi

Når du filmer publikum, filmer du mennesker som ikke har bestilt noe. Det betyr at arrangøren må gi beskjed på forhånd, helst i invitasjonen og med et tydelig skilt ved inngangen. Noen vil ikke være med i filmen, og da må du vite hvor de sitter, slik at du kan unngå dem eller vise dem bakfra.

Dette arbeidet har en pris, selv om den sjelden står på noen faktura. Noen må skrive teksten, henge opp skiltene og snakke med dem som reserverer seg. Gjør du det ordentlig, sparer du klipperen for å måtte kutte bort scener i etterkant.

Vi bruker bare opptak med klare tillatelser. Det gjelder både publikum og lokale, og det gjelder ikke minst musikk eller kunst som står i bildet. I kurset går vi gjennom en enkel sjekkliste som arrangøren og filmeren kan gå gjennom sammen, før kameraet slås på.

Mange regner bare med tiden på stedet, men støttebilder må også sorteres, merkes og klippes. En time med opptak kan gi flere hundre små klipp, og klipperen må velge ut de få som passer til hver tale. Det kan fort ta like lang tid som selve filmingen.

Jo flere støttebilder du har, desto flere valg må tas, og det koster tid. Derfor er det lønnsomt å være tydelig på hvor mye som skal med. En film på fem minutter trenger ikke tjue minutter med stemningsklipp. Si fra om ønsket lengde før du begynner, og be fotografen filme med tanke på det.

Godkjenningsrunden med arrangøren påvirker også prisen. Hvis arrangøren vil bytte ut mange klipp etter første visning, blir det nye runder. Én samlet tilbakemelding fra én person er billigere enn mange små kommentarer fra mange.

• Sortering og merking av klipp
• Ønsket lengde på ferdig film
• Antall godkjenningsrunder

Det beste grepet er å planlegge hvilke støttebilder du trenger før opptaksdagen. Lag en kort liste: lokalet utenfra, registreringen, scenen fra salen, tre til fem detaljer og noen reaksjoner fra publikum. Da vet fotografen hva som skal fanges, og du unngår å betale for tilfeldig filming.

Be også om at noen i organisasjonen er kontaktperson på dagen. Den som kan åpne dører, peke ut folk som har sagt ja til å bli filmet og svare på spørsmål, sparer fotografen for mye venting. Venting er tid, og tid er penger.

Til slutt: bestem tidlig hvor mye av budsjettet som skal gå til støttebilder. Det er lettere å justere antall timer enn å kutte etter at alt er filmet. Et lite, jevnt materiale som er godt planlagt, slår ofte store mengder opptak uten retning.

• Lag en kort liste over ønskede motiver
• Utpek en kontaktperson på dagen
• Avklar ønsket filmlengde tidlig
• Samle tilbakemeldinger i én runde