Samtykke på film: hva det betyr når du intervjuer i foajeen

Samtykke er det første ordet du må ha på plass før kameraet går. I praksis betyr det at personen du filmer vet hva opptaket skal brukes til, og at hun eller han sier ja til det. Et nikk i det du løfter kameraet er ikke nok når filmen skal ligge på arrangørens nettsider i årevis.

Jeg ber alltid om samtykket på opptaket. Jeg sier navnet mitt, hvem filmen lages for og hvor den skal vises, og så spør jeg om det er greit. Svaret blir med i råmaterialet, og da finnes det når noen senere lurer på hva som ble avtalt.

Dette tar under ti sekunder, og de fleste i en foajé setter pris på å bli spurt ordentlig. Det gjør også at resten av samtalen blir roligere, fordi personen vet hva hun går inn i.

• Si hvem du er og hvem du filmer for
• Si hvor og hvor lenge filmen skal brukes
• La personen svare med egne ord

Et åpent spørsmål er et spørsmål som ikke kan besvares med ja eller nei. «Likte du foredraget?» gir deg ett ord. «Hva tar du med deg hjem herfra?» gir deg en setning du faktisk kan klippe inn i filmen.

I en travel foajé har du kanskje to minutter med hver deltaker. Derfor lønner det seg å ha tre spørsmål klare på forhånd, og å la det første være lett. Folk som får lov til å svare på noe enkelt, slapper av og snakker mer naturlig på det neste.

Skriv spørsmålene på en liten lapp, men ikke les dem opp som en liste. Se på personen, lytt til svaret, og følg opp med «kan du fortelle litt mer om det?» når noe høres interessant ut. Det er ofte oppfølgingen som gir det beste klippet.

• Start med et spørsmål som er lett å svare på
• Unngå spørsmål som kan besvares med ett ord
• Be om mer når svaret blir kort

Bakgrunnsstøy er alt på lydsporet som ikke er stemmen du skal ta opp: prat fra andre, kaffekopper, ventilasjon, musikk fra høyttalere. Øret filtrerer mye av dette bort mens du står der, men mikrofonen gjør ikke det.

Før du velger sted i foajeen, stopp opp og lytt i ti sekunder. Flytt deg bort fra kaffebaren og døråpningen, og still deg gjerne med ryggen mot den verste støykilden. Mikrofonen holdes nær munnen, rundt en håndsbredd unna, så blir stemmen høyere enn rommet.

Bruk alltid hodetelefoner mens du tar opp. Det er den eneste måten å oppdage en summende lysarmatur eller et høyt latterutbrudd i nabogruppen før det er for sent. Et intervju med god lyd og middels bilde er brukbart. Det motsatte er det sjelden.

• Lytt til rommet før du setter opp
• Hold mikrofonen nær munnen
• Følg med på lyden i hodetelefoner

Klarering høres byråkratisk ut, men betyr bare at du har sjekket at du har lov til å bruke det du har filmet. For intervjuer handler det om to ting: at den intervjuede har gitt samtykke, og at arrangøren har godkjent hva filmen skal brukes til.

Det er lurt å avklare med arrangøren i forkant om deltakerne er varslet om at det filmes, og om noen har reservert seg. Noen organisasjoner har ferdige lapper ved registreringen, andre henger opp en tydelig plakat. Spør hva som gjelder akkurat her.

Ha en enkel oversikt over hvem du har intervjuet, med navn og tidspunkt på opptaket. Når filmen skal klippes, vet Ola eller den som klipper nøyaktig hvilke klipp som er klare, og hvilke som må avklares nærmere før de brukes.

• Spør arrangøren hva deltakerne er varslet om
• Noter navn og tidspunkt for hvert intervju
• Merk klipp som ikke er avklart

Av og til sier noen nei, og da er saken enkel: du tar ikke opp, og du takker for at de svarte ærlig. Det er ingenting å argumentere om, og en høflig avslutning gjør at folk ikke føler seg presset.

Vanskeligere er det når noen angrer etterpå. Da bør arrangøren ha en kontaktperson som kan ta imot henvendelsen, og du må kunne finne igjen klippet og la være å bruke det. Det er et godt argument for å ha oversikten fra forrige avsnitt.

Jeg synes det er verdt å si fra til alle at de kan ombestemme seg. Det koster ingenting og gjør at folk snakker friere. Respekt for den som står foran kameraet er ikke pynt rundt arbeidet. Det er en del av det som gjør at intervjuene blir gode.

Når du står i foajeen med kamera og mikrofon, henger de fire begrepene sammen. Du finner et rolig hjørne, ber om samtykke på opptaket, stiller åpne spørsmål og noterer hvem du har snakket med. Etterpå er klarering bare et spørsmål om å lese notatene.

På kurset øver vi nettopp dette i en liten foajé med bakgrunnsstøy vi har laget selv. Du får prøve samtykkesetningen, stille spørsmålene og høre på lyden i hodetelefoner. Det gjør at du kjenner rutinen i kroppen når det gjelder på ordentlig.

Ingen av delene er vanskelige hver for seg. Det som tar tid, er å gjøre dem i riktig rekkefølge, med folk som venter og et program som går sin gang. Derfor øver vi i tempo, og derfor går vi gjennom hvert trinn sammen.