Utstyret vi bruker til korte intervjuer i en travel foajé

Når jeg underviser i intervjuer med deltakere, starter jeg alltid med utstyrslisten, fordi foajéen på et arrangement er et lite forlokkende sted å filme. Det er trangt, folk går forbi, og kaffekoppene klirrer. Derfor bærer vi ikke med oss mer enn det vi faktisk trenger, og vi velger hver ting for å fjerne en bestemt feilkilde.

Kjernen er et kamera på stativ, en trådløs mikrofon med klips, et par hodetelefoner og et samtykkeark. Alt annet er tillegg. Kursdeltakerne ser raskt at et lite oppsett gir ro: det går fort å rigge, det tar lite plass, og den som blir intervjuet merker nesten ikke at noe pågår.

Jeg ber alltid kursdeltakerne pakke utstyret i samme rekkefølge hver gang. Da finner de det uten å lete, og de ser med en gang hvis noe mangler før de står midt i en foajé full av folk.

• Kamera på stativ i øyehøyde
• Trådløs mikrofon med klips
• Lukkede hodetelefoner for kontroll
• Samtykkeark og penn på tavle

Bildet kan være middels, men lyden må være god. Foajéer har hard akustikk, ofte med glass, stein og høye tak, og en mikrofon på kameraet fanger mest ekko og bakgrunnsstøy. Derfor bruker vi en liten klipsmikrofon festet på jakkeslaget, omtrent en håndsbredde under haken.

Jeg viser deltakerne hvordan de fører ledningen under klærne og fester senderen i en lomme eller bak på beltet. Det tar under et minutt, og den som skal intervjues får beskjed om hva som skjer før vi rører klærne. Det er en enkel høflighet som gjør kontakten lettere.

Test lyden før du starter opptak. Be personen si navnet sitt og hva hun spiste til frokost, og hør på hodetelefonene. Hører du knitring, er klipset løst eller stoffet tar i mikrofonen, og da er det bedre å rette det med en gang enn å oppdage det i klippeprogrammet.

• Klips under haken, ikke over kragen
• Hør alltid på lyden før opptak
• Ta med reservebatterier i lommen

Til foajéintervjuer holder vi kameraet på stativ i øyehøyde med personen, litt til siden for den som stiller spørsmålene. Intervjueren står ved siden av kameralinsen, slik at deltakeren ser nesten rett inn i bildet uten å stirre rett i linsen. Det gir et rolig og naturlig uttrykk.

Bakgrunnen velger vi bevisst. Et vindu rett bak personen gjør ansiktet mørkt, så vi snur oss heller slik at lyset kommer fra siden eller forfra. En plakat eller en rullebanner med arrangementets navn kan stå bak, men ikke så nær at den dominerer bildet.

Jeg lærer bort å bruke samme utsnitt til alle intervjuene, fra brystet og opp med litt luft over hodet. Da passer klippene sammen i den ferdige filmen, og arrangøren ser et ensartet uttrykk uten at vi må korrigere mye i etterkant.

• Stativ i øyehøyde, ikke håndholdt
• Lys fra siden eller forfra, aldri bakfra
• Samme utsnitt til alle intervjuene

To papirer følger alltid med: et samtykkeark og et spørsmålskort. Samtykkearket forklarer kort hva opptaket skal brukes til, hvem som får se det, og at deltakeren kan trekke seg. Vi leser det opp muntlig også, og deltakeren signerer før kameraet går.

Spørsmålskortet har tre til fem åpne spørsmål, skrevet i stor skrift. Det hindrer at intervjueren blir stående og lete etter ord når køen vokser. Gode spørsmål begynner ofte med hvordan eller hva, for eksempel hva som overrasket deg i dag, og ikke med spørsmål som kan besvares med ja eller nei.

Begge papirene ligger på en liten tavle med klype, slik at de ikke blåser bort eller havner under en kaffekopp. Jeg ber kursdeltakerne også notere navn og tittel nøyaktig slik personen selv staver det, så teksten i filmen blir riktig første gang.

• Les samtykket høyt og la personen signere
• Tre til fem åpne spørsmål på kortet
• Skriv navn og tittel slik personen selv sier det

Et foajéintervju bør ikke vare mer enn to til tre minutter. Deltakerne har et program å følge, og de fleste blir mer spontane når de vet at det går raskt. Vi sier fra i starten hvor lenge det varer, og vi holder oss til det.

Jeg lærer bort en enkel rytme: hils, forklar, les samtykket, test lyden, still spørsmålene, takk. Den holdes lik hver gang, og da blir den nesten automatisk selv når foajéen er full. Etter opptaket spør vi om personen vil si noe mer, og ofte kommer den beste setningen akkurat da.

Mellom intervjuene noterer vi klokkeslett og navn på et eget ark. Det ser ut som en liten ting, men gjør klippearbeidet mye lettere, fordi vi slipper å gjette hvem som sa hva når vi ser på råmaterialet noen dager senere.

• Maks tre minutter per intervju
• Noter klokkeslett og navn etter hvert opptak

Etter en dag i foajéen går jeg gjennom en fast rutine med kursdeltakerne. Vi sikrer minnekortene, kopierer filene til to steder og merker mappene med dato og arrangement. Samtykkearkene skannes eller fotograferes og legges i samme mappe.

Dette er ikke noe spektakulært utstyr, men det er det som gjør at opptakene kan brukes når arrangøren skal godkjenne filmen. Uten samtykke og tydelige filnavn mister vi tid, og uten god lyd mister vi intervjuet. Små rutiner redder ofte mer enn dyre dingser.