Vanlige feil i klipp og godkjenning av arrangementsfilm
Marte Haugen
5 min lesetid
Fem feil som går igjen når en film fra konferanse eller medlemsmøte skal klippes og godkjennes av arrangøren, og hvordan du unngår dem med enkle grep underveis.
Å klippe uten å ha avklart hva filmen skal brukes til
Den vanligste feilen skjer før du har åpnet klippeprogrammet. Du får et råmateriale på flere timer, og du begynner å klippe uten å vite om filmen skal ligge på organisasjonens nettsider, vises på neste årsmøte eller sendes til medlemmer som ikke fikk være med. Det er tre ulike filmer, med ulik lengde og ulik tone.
Jeg pleier å be arrangøren svare på tre ting før første klipp: hvem skal se filmen, hvor lang kan den være, og hva må med. Svarene settes opp i noen få linjer og sendes tilbake skriftlig. Da har dere noe å holde dere til når noen senere mener at filmen burde vært annerledes.
På kurset lar vi deltakerne øve på dette med et lite råmateriale fra en øvelsesdag. Én gruppe klipper for nettsiden, en annen for medlemmene. Etterpå sammenligner vi, og de fleste ser raskt hvor mye valget av formål styrer hva som kuttes bort.
- Spør hvem som skal se filmen
- Avtal en ønsket lengde skriftlig
- Be om en liste over det som må med
Å la lyden bli en ettertanke
Mange bruker nesten all tiden på bildet og tar lyden til slutt. Resultatet er en film der taleren plutselig blir høyere etter et klipp, eller der støy fra ventilasjonen kommer og går. Tilskuere tilgir et litt ujevnt bilde, men de gir fort opp når de ikke hører hva som sies.
Start med å lytte gjennom hele opptaket med gode hodetelefoner, uten å se på skjermen. Noter hvor nivået hopper, hvor det knitrer og hvor publikum hoster over en viktig setning. Først da vet du hva som må rettes.
Jevn ut nivået mellom talerne slik at den som snakket lavt ikke forsvinner. Bruk ikke kraftig støyfjerning på hele filmen, for det gir en hul og metallisk stemme. Det er bedre å velge bort et dårlig avsnitt og dekke overgangen med et støttebilde.
- Lytt gjennom alt uten bilde først
- Jevn nivået mellom talerne
- Unngå hard støyfjerning på hele filmen
Å klippe for hardt eller for forsiktig
Noen klipper bort alle pauser og alle små stopp, og taleren ender opp med å høres ut som en maskin. Andre tør ikke røre noe, og filmen blir like lang som foredraget, med innledninger, tekniske forsinkelser og applaus som varer et halvt minutt.
En grei tommelfingerregel er å fjerne det som ikke tilfører noe for den som ser filmen, men beholde det som gjør at taleren høres ut som seg selv. En kort pause før en viktig setning kan stå. En lang leting etter neste lysbilde kan gå.
Når du må kutte midt i en tale, bruk et støttebilde fra salen eller en detalj fra scenen over overgangen. Det skjuler hoppet i lyden og gir øyet noe å hvile på. Husk at det forutsetter at du faktisk har filmet slike bilder på opptaksdagen.
Å sende ferdig film uten å si hva som er endret
Godkjenningen går tregt når arrangøren får en lang film og et vagt spørsmål om hva de synes. Da kommer det ofte tilbakemeldinger i flere omganger, og til slutt vet ingen hvilken versjon som gjelder.
Send i stedet en første versjon med en kort oppsummering: hva filmen inneholder, hva du har kuttet, og hva du er usikker på. Be arrangøren svare med tidspunkt i filmen og hva som ønskes endret, for eksempel at navnet på en taler er stavet feil eller at en deltaker ikke ønsker å vises.
Avtal på forhånd at det blir én rettelsesrunde, og at dere gjør en kort sluttkontroll etterpå. Gi hver versjon et tydelig navn med versjonsnummer. Det tar fem minutter og sparer mange e-poster.
- Send med en kort liste over valg du har tatt
- Be om tilbakemelding med tidspunkt i filmen
- Nummerer hver versjon tydelig
Å glemme samtykke og tillatelser i sluttfasen
Samtykke handler ikke bare om opptaksdagen. Når du klipper, kan du komme over en deltaker som ikke skulle vært med, en gjest som trakk tilbake tillatelsen eller et lysbilde med opplysninger som ikke er ment for andre enn de som var i rommet.
Gå derfor gjennom filmen med listen over samtykker ved siden av deg. Se etter ansikter i publikum som er tydelig i fokus, navneskilt som kan leses, og alt som vises på skjermer bak taleren. Er du i tvil, spør arrangøren før filmen publiseres.
Det er ikke mye jobb når du gjør det til en fast rutine, men det er vanskelig å rette opp når filmen først ligger ute. Bruk bare opptak du har lov til å bruke, og slett det du ikke trenger.
- Sjekk samtykkelisten mot ansiktene i bildet
- Se etter navneskilt og tekst på skjermer
- Spør arrangøren når du er i tvil
Å levere uten å teste filen der den skal vises
En film som ser fin ut på din egen skjerm, kan være for mørk på en prosjektor eller for stor til å sendes på e-post. Det er en banal feil, men den dukker opp igjen og igjen, ofte rett før et møte.
Spill filmen på samme type utstyr som den skal vises på, og lytt med de høyttalerne som finnes i rommet. Lag gjerne en mindre kopi for nett og beholdt en full kvalitet til arkivet. Skriv ned hvilke filer som er levert, og hvor originalene ligger.
Til slutt: la ferdigfilmen hvile en dag før du leverer. Du ser feil friskere dagen etter, både i bilde, lyd og tekst på skjermen.
Feilene i klipp og godkjenning har sjelden med teknikk å gjøre. De handler om at ting ikke er avklart i tide: hva filmen skal brukes til, hvem som har sagt ja, og hvem som har siste ord. Ta de spørsmålene tidlig, lytt før du ser, skriv ned det dere blir enige om, og la én runde med rettelser være nok. Da blir godkjenningen en rolig avslutning på arbeidet, ikke en ny runde med usikkerhet.
Marte Haugen
Instruktør, lyd og intervjuMarte har jobbet med lydopptak og intervjuer for organisasjoner. Hun veileder i mikrofonbruk og samtykke.